Når vi så kombinerer det ovenstående med virkningene av den teknologiske automatiseringen, får vi spørsmålet: Hvilke ferdigheter må fremtidige generasjoner ha?
Utdanningseksperten Tony Wagner har brukt karrieren sin på å prøve å besvare dette spørsmålet. Gjennom undersøkelser av utdanningssektoren, intervjuer med bransjeledere og studier av den globale arbeidsstokken som helhet har Wagner identifisert sju ferdigheter som vil være svært viktige i fremtiden. Dette er ferdigheter og tenkemåter som de unge definitivt må ha for å få ut alt potensialet sitt.
- Kritisk tenkning og problemløsning
Vi bruker så mye tid på å lære elevene å svare på spørsmål at vi glemmer å lære dem å stille spørsmål selv. Å stille spørsmål er helt grunnleggende for å tenke kritisk. Før du kan løse et problem, må du være i stand til å analysere det.
Wagner bemerker at dagens arbeidsstokk er organisert helt annerledes enn for bare noen få år siden. Det vi ser, er forskjellige team som jobber med spesifikke problemer i stedet for med spesifikke emner. Sjefen din sitter ikke med alle svarene eller løsningene, så du må selv jobbe for å finne dem, og det er hele grunnlaget for innovasjon. Vi må ha evnen til å sette spørsmålstegn ved og kritisere status quo før vi kan innovere og komme på alternativer.
2. Samarbeid via nettverk og ledelse med innflytelse
En av de største trendene i dag er fjernjobbing. I løpet av de neste fem årene regner man med at i snitt 40 % av en bedrifts ansatte vil bestå av fjernarbeidere og midlertidig ansatte. Vi kommer også til å se en økning i antall ansatte som samarbeider på tvers av geografisk plassering via skyteknologi.
I denne sammenhengen blir teamledelse helt annerledes enn tradisjonell ovenfra-og-ned-ledelse, og man vil i stedet lede med innflytelse. Som Wagner sier: «Til sjuende og sist er det jo slik vi mennesker skaper forandring i dag – ved å finne folk med innflytelse og samarbeide med likesinnede mot et felles mål.»
3. Fleksibilitet og tilpasningsevne
Vi lever i en såkalt VUCA-verden (Volatile, Uncertain, Complex og Ambiguous). Derfor blir det viktig å kunne tilpasse seg og omdefinere strategien sin.
I boken Critical Thinking: How to Prepare Students for a Rapidly Changing World beskriver forfatterne Richard Paul og Dillion Beach hvordan utdanning og jobb preges av rutiner og fastlagte prosedyrer. «Vi lærer å gjøre noe ved å gjøre det igjen og igjen. Læring handler om å danne vaner. Men hvordan lærer man å lære fortløpende? Å være komfortabel med å lære nye ting hele tiden?»
I det postindustrielle samfunn betyr teknologien at vi må være fleksible og tilpasningsdyktige for å kunne håndtere de uforutsigbare følgene av uroelementer. Vi må sannsynligvis begynne å lære oss ferdigheter og tenkemåter fortløpende og frigjøre oss fra det vi trodde vi visste.
4. Initiativ og skapertrang
Tradisjonelt har initiativ vært noe som elever har vist på tross av forventningene eller i tillegg til pliktene sine.
Og det er ikke så rart, for med fokus på eksamener og prøver er de færreste lærebøker skrevet for å inspirere til nytenkning og innovasjon.
Men lærer vi våre unge å lede? Gir vi dem muligheten til å løse globale utfordringer? Oppmuntrer vi dem til å ta initiativ? Gjennom hele forskningsarbeidet sitt har Wagner sett at selv i bedrifter har ledere problemer med å finne medarbeidere som kontinuerlig leter etter nye muligheter, ideer og strategier for forbedring.
5. Effektiv muntlig og skriftlig kommunikasjon
En undersøkelse fra The Partnership for 21st Century Skills viser at 89 % av respondentene fra virksomheter forteller at kandidater med eksamen fra høyskole eller universitet har mangelfulle kommunikasjonsevner.
Tydelig kommunikasjon handler ikke bare om riktig språkbruk og grammatikk. På mange måter handler tydelig kommunikasjon om å tenke klart. Kan du presentere argumentet ditt på en nøktern måte? Kan du inspirere andre med lidenskapen din? Kan du gi en nøyaktig beskrivelse av essensen i det du vil si?
Som den kjente Richard Branson har sagt: «Kommunikasjon er den viktigste ferdigheten en leder kan ha.» Legg merke til at han beskriver det som en ferdighet, altså noe man kan lære seg.
6. Oversikt over og analysering av informasjon
Vi lever i informasjonsalderen. Hver dag produserer vi 2,5 trillioner byte med data.
Vi har fått betydelig bedre tilgang til informasjon, men også til desinformasjon. Dagens unge er kanskje «født i skyen», men det er ikke så mange elever som lærer seg å identifisere kilder og evaluere kvaliteten på informasjonen de bruker. Og for å gjøre ting enda mer kompliserte er informasjonen i stadig endring fordi vi lærer hele tiden.
I tillegg bombarderes vi av falske nyheter, og også derfor blir evnen til å sortere informasjon og evaluere den med kritisk blikk bare viktigere og viktigere.
7. Nysgjerrighet og fantasi
Nysgjerrighet er en sterk pådriver på veien mot ny viten og innovasjon. Hvis man ser på omverdenen som et barn ser på den, altså med forbløffelse og overraskelse, kan det være at man også ser muligheter til forbedring. Å skape visjoner og realisere dem krever mye fantasi. Det er sikkert derfor Albert Einstein sa at «fantasi er viktigere enn kunnskap».
Vi stapper skoleelevene fulle av informasjon, men vi belønner dem ikke for å stille spørsmål og lete etter svar. Det vil ikke være overraskende hvis fremtidens skole underviser i nytenkning på samme måte som det i dag undervises i fysikk eller matematikk.
Forandring av fremtidens undervisning
Du har sikkert lagt merke til at det er stor kontrast mellom de sju ferdighetene vi har beskrevet her, og dagens utdanningssystem. I stedet for å lære elevene å svare på spørsmål bør vi lære dem å stille spørsmål. I stedet for å forberede dem på universitetet bør vi forberede dem på forandringer.
I tillegg til å skape dyktigere medarbeidere må vi skape bedre ledere og innovatører. Når vi lykkes med dette, kommer det til å forandre utdanningssystemet og arbeidsstokken, og det kommer også til å forandre verdenen vi lever i.
Les mer om Wagner her: https://www.tonywagner.com/
