Forstå CISSP Domain 5: Identity and Access Management

74 % av alle brudd inkluderer det menneskelige elementet, med folk som er involvert enten via misbruk av privilegier, bruk av stjålet legitimasjon, sosial teknikk eller feil. Dette fremhever viktigheten av identitets- og tilgangsstyring.

Det femte domenet til Certified Information Systems Security Professional (CISSP)-sertifiseringen, med fokus på Identity and Access Management (IAM), er avgjørende for å beskytte organisasjonsdata og sikre effektiv drift.

Denne delen fordyper seg i det vesentlige av IAM, fra brukerautentisering og autorisasjon til sikker tilgangskontroll og integrasjon av tredjepartstjenester. Å forstå IAM er avgjørende for CISSP-kandidater og fagfolk som ønsker å forbedre organisasjonens sikkerhetsrammeverk. Denne artikkelen gir en grundig titt på IAMs rolle innen informasjonssikkerhet, forbereder leserne på CISSP-suksess og styrker organisasjonens forsvar mot nye cybertrusler.

Viktigheten av identitets- og tilgangsadministrasjon (IAM)

Identity and Access Management (IAM) er avgjørende for beskyttelsen av en organisasjons data. Ved å sikre at de rette personene får tilgang til de riktige ressursene til rett tid og av de riktige grunnene, bidrar IAM-systemer betydelig til å redusere risiko og beskytte organisasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet av informasjon. Fremkomsten av skybaserte tjenester, forente identitetsmodeller og SaaS-applikasjoner har forsterket både kompleksiteten og betydningen av robuste IAM-strategier.

Hva er Identity and Access Management

Identity and Access Management (IAM) står som hovedrammeverket som organisasjoner definerer og administrerer rollene og tilgangsprivilegiene til nettverksbrukerne gjennom. Dette rammeverket er slått sammen til en sammenhengende struktur som harmoniserer implementeringen av autentiseringssystemer, leveringslivssyklus, tjenester, attributter og autorisasjonsmekanismer for sikker tilgangsadministrasjon.

Hjørnesteinen til IAM er dens evne til å gi et konsolidert og klart bilde av brukeridentiteter og deres tilgangsrettigheter til selskapets pakke med tjenester, fra SaaS-tilbud til interne avdelingsapplikasjoner. Å sikre en sømløs sluttbrukeropplevelse, samtidig som man opprettholder strenge samsvarsstandarder, er ikke en triviell streben – det krever en grasiøs balansering av implementeringsstrategier, teknologiadopsjon og tilgangskontrolltiltak.

Hva er CISSP?

Certified Information Systems Security Professional (CISSP) representerer en ruvende topp i landskapet av IT-sikkerhetssertifiseringer. Den støtter evnene og den dyptliggende ekspertisen til enkeltpersoner som er kjent med de utallige aspektene ved informasjonssikkerhet. Etter hvert som informasjonsteknologi utvikler seg og sikkerhetstrusler blir stadig mer sofistikerte, forblir CISSP-sertifiseringen, styrt av (ISC)², et fyrtårn av fortreffelighet for sikkerhetsinteresserte fagfolk.

Forbereder for CISSP-eksamen

For å sikre denne prisverdige sertifiseringen, er en formidabel forståelse av et bredt spekter av IT-sikkerhetsdomener, inkludert det essensielle domenet Identity and Access Management, avgjørende. Aspiranter blir ofte funnet å fordype seg i omfattende studieveiledninger, praksiseksamener, kollegadiskusjoner og praktiske modeller for å ruste seg opp til en av de mest utfordrende eksamenene innen IT-sikkerhet.

Oversikt over CISSP Domain 5 Identity and Access Management

Det femte domenet til CISSP-eksamenen, Identity and Access Management, er et forskningsintensivt segment som gir aspiranter mandat til å ha god kunnskap om hvordan man administrerer autorisasjon og autentisering av brukere, hvordan man utvikler og implementerer robuste identitetsstyringssystemer, og det kritiske ved etablere sikret tilgangskontrollpraksis innenfor en organisasjons infrastruktur.

Grunnleggende identitets- og tilgangsadministrasjon

Kjerneprinsipper for IAM

Å forstå kjerneprinsippene til IAM er å forstå det essensielle i hvordan brukeridentitet blir fastslått, sikret og administrert i en organisasjon. Prinsippene går rundt omhyggelig regulering av samsvar, digitale identiteter, autorisasjonsmekanismer og utforming av strategier for å forbedre ytelsen og styrke sikkerheten.

Kjerneprinsippene for Identity and Access Management (IAM) inkluderer:

• Identifikasjon:

  Prosessen med å gjenkjenne en brukers identitet, vanligvis gjennom et brukernavn eller bruker-ID.

• Autentisering:

  Verifisering av en brukers identitet, vanligvis gjennom passord, biometri, tokens eller andre metoder.

• Autorisasjon:

  Bestemme hvilke ressurser en bruker kan få tilgang til og hvilke operasjoner de kan utføre, basert på deres identitet og rolle.

• Minste privilegium:

  Gir brukere bare tilgangen og tillatelsene de trenger for å utføre oppgavene sine, og ikke mer.

• Ansvarlighet:

  Holder oversikt over brukerhandlinger og endringer i IAM-miljøet for å sikre at brukerne er ansvarlige for sine handlinger, vanligvis gjennom logging og revisjon.

• Sikkerhet og overholdelse:

  Sikre at IAMs retningslinjer og praksis er i samsvar med relevante lover, forskrifter og standarder, og vedlikeholde sikkerhetenty av selve IAM-systemet.

Kontrollere tilgang til eiendeler

Årvåken kontroll over hvem som har tilgang til hvilke ressurser i en organisasjon spiller en rolle i sikkerhet som er grunnleggende, men svært utfordrende. Ved å omhyggelig administrere variabler som brukerplassering, tilknyttede rollebaserte tilgangsparametere og enhetens IP-adresse, kan bedrifter strategisk styre hvilke fasetter av informasjon som forblir tilgjengelig for ansatte og i hvilken grad – enten det gjelder organisasjonsomfattende ressurser eller avdelingsspesifikke data.

Identitetshåndtering

Rollen til identitetsstyring i IAM

Identitetsstyring fungerer som en protokoll-håndhever innenfor et IAM-rammeverk, og sikrer streng overholdelse av den strategiske utformingen og implementeringen av identitetstjenester. Den opprettholder en standardisert tilnærming til å kontrollere hvordan digitale identiteter opprettes, vedlikeholdes og til slutt fjernes, iboende for en effektiv tilgangsadministrasjonslivssyklus.

Rollen til IDM i tilgangskontroll

Bruken av en Identity Management-løsning (IDM), for eksempel Microsoft Azure eller Active Directory, gir kraftig kontroll over brukeridentiteter på tvers av spekteret av bedriftsressurser og sikrer håndheving av tilgangspolicyer.

Nøkkelkomponenter i identitetsstyring

Funksjonen til identitetsstyring er underbygget av omfattende tilsyn med tildeling av roller, konstant gjennomgang av tilgangsrettigheter – enten de er regelbaserte, rollebaserte, obligatoriske eller skjønnsmessige – og en vedvarende innsats for å administrere en egenskapsbasert styring modell. Identitetsstyring omfatter flere nøkkelkomponenter for å administrere identiteter og tilgangsrettigheter i en organisasjon effektivt:

• Identity Lifecycle Management:

  Administrerer hele livssyklusen til brukeridentiteter fra opprettelse, gjennom modifikasjoner, til pensjonering. Det sikrer at kontoer klargjøres, oppdateres og deaktiveres når brukere blir med, flytter innenfor eller forlater organisasjonen.

• Tilgangsadministrasjon:

  Kontrollerer tilgang til ressurser på tvers av organisasjonen ved å håndheve retningslinjer for autentisering, autorisasjon og øktadministrasjon.

• Rollebasert tilgangskontroll (RBAC):

  Tildeler systemtilgang til brukere basert på deres rolle i organisasjonen, og effektiviserer tildelingen av tilgangsrettigheter.

• Policy and Rule Management:

  Definerer og håndhever retningslinjer og regler som styrer hvem som kan få tilgang til hvilke ressurser under hvilke forhold, ofte inkorporerer segregering av oppgaver (SoD) for å forhindre interessekonflikter.

• Samsvarsstyring:

  Sikrer at identitets- og tilgangspolicyer er i samsvar med regulatoriske og organisatoriske standarder, og letter revisjoner ved å levere rapporter og logger som viser samsvar.

• Risikostyring:

  Identifiserer og vurderer risiko knyttet til tilgangsrettigheter og iverksetter passende tiltak for å redusere dem, ofte integrert med bredere rammeverk for IT-risikostyring.

• Privileged Access Management (PAM):

  Omhandler spesifikt administrasjon og overvåking av tilgangsrettigheter for privilegerte brukere eller kontoer, som har økt tilgang til kritiske systemer.

• Brukertilgangsanmeldelser og sertifiseringer:

  Regelmessige gjennomganger og sertifiseringer av brukertilgang for å sikre at brukere har passende tilgangsrettigheter, spesielt viktig for samsvar og sikkerhet.

Implementering av identitetsstyringssystemer

Når det gjelder faktisk implementering, er realiteten at IDM er et komplekst foretak som krever høye grader av integrasjon med eldre teknologi, tjenester og arkitekturer, bundet av konfidensialitet og krav til motstandskraft.

Beste praksis for implementering av identitetsstyring

Ledende praksiser anbefaler regelmessige evalueringer og modernisering av rammeverk for identitetsstyring, innføring av automatisering for å øke effektiviteten og redusere menneskelige feil, og synkronisering med samsvarskrav og risikoreduserende rammeverk.

• Start med en klar strategi:

  Definer klare mål, omfang og mål for ditt initiativ for identitetsstyring, i samsvar med den overordnede IT- og forretningsstrategien.

• Bruk en rollebasert tilgangskontrollmodell (RBAC):

  Forenkle tilgangsadministrasjonen ved å tildele tillatelser basert på roller i organisasjonen, noe som gjør det enklere å administrere og revidere tilgangsrettigheter.

• Prinsippet om minst privilegium:

  Sørg for at brukerne kun har den tilgangen som er nødvendig for å utføre jobbfunksjonene sine, og minimerer risikoen for uautorisert tilgang til sensitiv informasjon.

• Automatiser prosesser:

  Automatiser klargjøring, deprovisionering og andre identitetslivssyklusprosesser for å redusere feil, forbedre effektiviteten og reagere raskt på endringer.

• Regelmessig tilgangsvurderinger og -sertifiseringer:

  Gjennomfør regelmessige gjennomganger av brukertilgangsrettigheter for å sikre samsvar med retningslinjer og forskrifter, og for å verifisere at tilgangsnivåene forblir passende over tid.

• Integrer identitetsstyring med IT-sikkerhet:

  Sørg for at identitetsstyringspraksis er integrert med det bredere IT-sikkerhetsrammeverket for å gi en enhetlig tilnærming til administrasjon og sikring av tilgang.

• Implementer Segregation of Duties (SoD):

  Definer og håndhev retningslinjer som hindrer brukere i å having motstridende roller eller tillatelser for å redusere risikoen for svindel og feil.

• Bruk et sentralisert identitetsstyringsrammeverk:

  Sentraliser prosesser og verktøy for identitetsstyring for å få et helhetlig syn på identiteter og tilgang på tvers av organisasjonen, og tilrettelegge for bedre ledelse og tilsyn.

• Sikre skalerbarhet og fleksibilitet:

  Velg løsninger og praksis som kan skaleres med veksten i organisasjonen og tilpasse seg endrede forretningsbehov og teknologier.

• Utdanne og trene brukere:

  Lær brukerne om viktigheten av retningslinjer for identitetsstyring, deres rolle i å opprettholde sikkerhet og beste praksis for administrasjon av legitimasjon og tilgang til ressurser.

• Overvåk og revider regelmessig:

  Overvåk kontinuerlig identitets- og tilgangsadministrasjonsaktiviteter, og utfør regelmessige revisjoner for å identifisere potensielle problemer, vurdere samsvar og forbedre styringspraksis.

• Overholdelse og overholdelse av forskrifter:

  Sørg for at identitetsstyringspraksis er i samsvar med relevante juridiske, forskriftsmessige og bransjestandarder, og at dokumentasjon vedlikeholdes for revisjonsformål.

Autentiseringssystemer

Viktigheten av autentisering

Essensen av autentiseringsprotokoller ligger i deres kapasitet til å etablere brukeridentitet med sikkerhet og presisjon. Ved å legge til rette for sikker tilgang gjennom varierte autentiseringssystemer, inkludert bruken av brukernavn/passordmatriser og å gå videre mot sofistikeringen av biometrisk identifikasjon, står det sentralt i hele IAM-forslaget.

Typer autentiseringssystemer

Autentiseringssystemer i en organisasjon kan variere enormt, fra konvensjonelle brukernavn/passordstrategier til moderne enkeltpåloggingsfasiliteter, eller enda mer komplekse føderasjonstjenester som sømløst integrerer multifaktorautentiseringsprotokoller.

Hensyn ved valg av autentiseringssystem

Utvelgelsesprosessen for et passende autentiseringssystem krever et dypdykk i hensyn som informasjonssystemers natur i en organisasjon, den tiltenkte balansen mellom sikkerhetstiltak og forbedring av brukeropplevelsen, og motstandskraften til slike systemer for å motstå forsøk på uautorisert tilgang.

Autorisasjonsmekanismer

Definisjon og betydning av autorisasjon

En robust autentiseringsprosess baner vei for de påfølgende trinnene i autorisasjonen. Denne mekanismen vurderer og definerer ressursene og tjenestene som en autentisert bruker kan få tilgang til, og bolter sikkerhetsprosessene kritisk på plass for å opprettholde organisasjonssikkerhet.

Autorisasjonstyper (RBAC, ABAC, MAC, DAC)

Autorisasjon bestemmer hvilke ressurser en bruker kan få tilgang til og hvilke handlinger de kan utføre. Det finnes flere typer autorisasjonsmodeller, hver med sin egen tilnærming til å administrere tilgangsrettigheter:

• Rollebasert tilgangskontroll (RBAC):

  Tilgangsrettigheter gis basert på rollene som er tildelt brukere i en organisasjon. En rolle representerer et sett med tillatelser til å utføre bestemte oppgaver. Brukere tildeles roller som stemmer overens med deres jobbansvar, noe som forenkler administrasjonen av tilgangsrettigheter for mange brukere.

• Attributtbasert tilgangskontroll (ABAC):

  Denne modellen bruker attributter (karakteristikker) til brukere, ressurser og miljøet for å ta tilgangsbeslutninger. Retningslinjer i ABAC kan vurdere et bredt spekter av attributter, for eksempel brukeravdeling, ressursfølsomhet og tidspunkt for tilgang, noe som gir mer dynamisk og finmasket tilgangskontroll sammenlignet med RBAC.

• Obligatorisk tilgangskontroll (MAC):

  I denne modellen er tilgangsbeslutninger basert på faste sikkerhetsetiketter (f.eks. klassifisert, hemmelig, topphemmelig) tildelt både brukere og ressurser. Systemet håndhever tilgangspolicyer, og brukere kan ikke endre etikettene. Det brukes ofte i miljøer som krever høy sikkerhet, for eksempel militære eller offentlige institusjoner.

• Discretionary Access Control (DAC):

  Denne modellen lar eieren av en ressurs (f.eks. en fil eller database) bestemme hvem som har tilgang til den og hvilke tillatelser de har. Tilgang kontrolleres vanligvis gjennom tilgangskontrolllister (ACL) som spesifiserer brukertillatelser for hver ressurs. DAC gir fleksibilitet, men kan føre til mindre konsistent sikkerhetshåndhevelse sammenlignet med mer strukturerte modeller som RBAC eller MAC.

Hver autorisasjonsmodell har sine styrker og egner seg for ulike sikkerhetskrav og operasjonelle sammenhenger. Organisasjoner bruker ofte en kombinasjon av disse modellene for å oppnå ønsket balanse mellom sikkerhet, fleksibilitet og enkel administrasjon.

Tilgangskontroller

Definisjon og viktighet av tilgangskontroller

Tilgangskontroller er et sett med sikkerhetsfunksjoner designet for å administrere hvordan brukere og systemer kommuniserer og samhandler innenfor bedriftens IT-rammeverk. Utover risikobaserte beslutninger, er disse kontrollene nøkkelstrategiene som forhindrer potensielle inntrenging og uberettigede datainnbrudd, og avgrenser effektivt tilgangsomkretsen.

Typer tilgangskontroller

Tilgangskontroller er fastsatt i forskjellige former, med hver skreddersydd for å møte forskjellige sikkerhetsprofiler og brukervennlighetskravuirements, som gir vurderinger fra forenklede til state-of-the-art, kontekstbevisste festningsverk. Her er nøkkeltypene:

1. Fysisk tilgangskontroll:

   Begrenser tilgang til fysiske steder, for eksempel bygninger, rom eller datasentre. Teknikker inkluderer låser, biometriske skannere, sikkerhetsvakter og adgangskort.

2. Logisk (eller digital) tilgangskontroll:

   Begrenser tilgang til digitale ressurser som nettverk, filer, databaser og applikasjoner. Dette inkluderer mekanismer som passord, krypteringsnøkler, digitale sertifikater og nettverksbrannmurer.

3. Administrativ tilgangskontroll:

   Involverer policyer og prosedyrer som kontrollerer tilgang basert på roller i en organisasjon, for eksempel onboarding-prosesser, bakgrunnssjekker og retningslinjer for tilgangsgjennomgang.

4. Forebyggende tilgangskontroll:

   Tar sikte på å forhindre uautorisert tilgang eller handlinger før de oppstår, ved å bruke mekanismer som passord, biometri, kryptering og sikkerhetspolicyer.

5. Detektiv tilgangskontroll:

   Fokuserer på å identifisere og registrere uautorisert tilgang eller brudd på retningslinjene etter at de har skjedd, ved hjelp av verktøy som inntrengningsdeteksjonssystemer, revisjonslogger og sikkerhetskameraer.

6. Korrigerende tilgangskontroll:

   Intervenerer for å gjenopprette systemene til sikker tilstand etter et brudd eller en hendelse, som involverer tiltak som responsplaner for hendelser, gjenoppretting av sikkerhetskopier og oppdateringshåndtering.

7. Avskrekkende tilgangskontroll:

   Tjener til å motvirke brudd på sikkerhetspolicyer, ofte ved å signalisere potensialet for oppdagelse og straff, for eksempel advarselsbannere eller opplæring i sikkerhetsbevissthet.

8. Kompenserende tilgangskontroll:

   Tilbyr alternative sikkerhetstiltak når primærkontroller ikke er gjennomførbare eller effektive, og gir ekstra lag med beskyttelse, for eksempel overvåkingskameraer eller multifaktorautentisering.

Implementering av tilgangskontroller i forskjellige miljøer

Implementering av tilgangskontroller i et mangefasettert IT-landskap krever strategisk innsikt som omfatter ulike miljøer. Midlene og metodene som brukes kan variere dramatisk, spesielt i systemer som involverer integrasjon med skybaserte teknologier eller når man forhandler om inkorporering av tredjeparts tjenesteleverandører.

Tredjepartstjenester

Integrasjon av tredjepartstjenester

Samarbeidet mellom eksterne tjenesteleverandører i en IAM-strategi krever en forsiktig, compliance-sentrert tilnærming. Integrasjonsprosessen krever grundig kontroll, justerte sikkerhetsforventninger og sømløs inkorporering i en organisasjons eksisterende autentiseringssystemer.

Sikkerhetshensyn for tredjepartstjenester

Nøkkeloverveielser ved sammenkobling med tredjepartstjenester omfatter en robust analytisk holdning til autentiseringssystemytelse, sikret legitimasjonslevering og konsistent policykonformasjon for å utelukke potensielle sårbarheter.

Sikkerhetsprotokoller

Definisjon og viktighet av sikkerhetsprotokoller i IAM

Grunnlaget for IAM-sikkerhet er sterkt avhengig av distribusjon av etablerte sikkerhetsprotokoller, som avgrenser eksplisitte retningslinjer for dataoverføring og validering. Disse protokollene er mutterne og boltene som underbygger sikker kommunikasjon og utveksling av autorisasjons- og autentiseringsdata mellom systemer.

Vanlige sikkerhetsprotokoller som brukes i IAM

I Identity and Access Management (IAM) inkluderer nøkkelsikkerhetsprotokoller:

• LDAP:

  Brukes for å få tilgang til og vedlikeholde bruker- og gruppeinformasjon i et nettverk.

• SAML:

  Forenkler utveksling av autentiserings- og autorisasjonsdata for enkeltpåloggingstjenester (SSO).

• OAuth:

  Gir nettsted eller app tilgang til brukerinformasjon på andre nettsteder uten passord, vanligvis brukt for API-autorisasjon.

• OpenID Connect:

  Bygger på OAuth 2.0 for brukerautentisering, og gir et enkelt identitetslag.

• Kerberos:

  Gir sterk autentisering ved bruk av hemmelig nøkkelkryptering for klient-/serverapplikasjoner.

• RADIUS:

  Sentraliserer autentisering, autorisasjon og regnskap (AAA) for brukere av nettverkstjenester.

• TACACS+:

  Tilbyr detaljert regnskap og fleksibel autentisering, brukt for tilgangskontroll for nettverksenheter.

• SCIM:

  Automatiserer utveksling av brukeridentitetsinformasjon på tvers av skybaserte applikasjoner og tjenester.

Disse protokollene er avgjørende for å sikre digitale identiteter, administrere tilgangsrettigheter og sikre sikker kommunikasjon.

Implementeringsstrategier

Beste praksis for implementering av identitets- og tilgangsadministrasjon

Strategier som legger vekt på omfattende design og proaktive evalueringer av sikkerhetspraksis er avgjørende. Videre er det nøkkelfaktorer for å opprettholde en positiv sluttbrukeropplevelse å erkjenne de potensielle effektene av implementering på systemforsinkelse og å sikre uavbrutt tjenestetilgjengelighet.

Utfordringer ved implementering

Labyrinten av å implementere en ekspansiv IAM-struktur er full av forsøk, fra integrering av et mangfoldig sett med teknologier til å forsterke seg mot den eskalerende sofistikeringen av cybertrusler, samtidig som den opprettholder sømløs drift av ulike IDM-systemer.

Fremtidige trender

Nye teknologier innen identitets- og tilgangsadministrasjon

I en landscape preget av evig teknologisk utvikling, ser IAM at grensene trekkes om av nye teknologier som AI, maskinlæring og avanserte biometriske løsninger, noe som signaliserer et transformativt sprang i hvordan autentisering og tilgang administreres.

Innvirkning på CISSP Domain 5 Identity and Access Management

Disse fremtidsrettede trendene påvirker direkte det utviklende CISSP-domenet til IAM – og sikrer at sertifiserte fagfolk er godt rustet til å navigere i fremtidens hav av cybersikkerhet med tilbørlig kompetanse og framsyn.

Siste tanker

Avslutningsvis, essensen av CISSP Domain 5: Identity and Access Management, ligger i dens kritiske rolle i å ivareta en organisasjons digitale landskap. Som vi har utforsket, strekker IAM seg utover bare tekniske implementeringer, og omfatter et strategisk rammeverk som er avgjørende for å redusere risikoer og forbedre sikkerhetsstillinger.

Domenets vekt på robust autentisering, nyansert autorisasjon og omfattende tilgangskontroller understreker viktigheten av en proaktiv tilnærming til identitetsstyring. Både for CISSP-aspiranter og erfarne fagfolk handler det å mestre IAM ikke bare om å bestå en eksamen, men om å bidra til motstandskraften og integriteten til våre digitale infrastrukturer.

Ettersom cybertrusler utvikler seg, må også våre strategier og systemer, noe som gjør kontinuerlige studier og anvendelse av IAM-prinsipper avgjørende for å fremtidssikre organisasjonene våre og fremme ekspertisen vår på nettsikkerhet.

FAQ

Hva er nøkkelbegrepene til CISSP Domain 5: Identity and Access Management?

Nøkkelbegrepene inkluderer administrasjon av brukertilgang, autentisering, autorisasjon og sikker administrasjon av brukeridentiteter og legitimasjon i en organisasjon.

Hva er viktigheten av identitets- og tilgangsstyring i cybersikkerhet?

IAM er avgjørende for cybersikkerhet siden det sikrer at kun autentiserte og autoriserte personer får tilgang til ressurser, og beskytter dermed organisasjonen mot datainnbrudd og sikrer overholdelse av regelverk.

Hvordan skiller identitetsadministrasjon fra tilgangsstyring?

Identitetsstyring fokuserer på å verifisere og administrere brukeridentiteter, mens tilgangsstyring er opptatt av hvilke ressurser brukere har tilgang til basert på deres identitet.

Hva er noen vanlige autentiseringsprotokoller som brukes i identitets- og tilgangsadministrasjon?

Protokoller som LDAP, biometri, single sign-on-løsninger som SAML, OAuth og OpenID Connect er mye brukt for å autentisere brukere pålitelig.

Hvordan kan organisasjoner sikre riktig tilgangskontroll i forbindelse med identitets- og tilgangsstyring?

Ved å implementere strenge tilgangspolicyer, jevnlig gjennomgå tilgangsrettigheter og bruke ulike tilgangskontrollmodeller som RBAC, ABAC, MAC og DAC, kan organisasjoner opprettholde sikker tilgangsadministrasjon.