Kurv
{{item.CourseTitle}}
Price: {{item.ItemPriceExVatFormatted}} {{item.Currency}}
Innen 2025 vil menneskehetens samlede data nå 175 zettabyte. Samtidig indikerer cybersikkerhetsstatistikk at det er 2200 cyberangrep per dag, med et cyberangrep som skjer hvert 39. sekund i gjennomsnitt. I USA koster et datainnbrudd i gjennomsnitt 9,44 millioner dollar, og nettkriminalitet er spådd å koste 8 billioner dollar innen 2023.
Etter hvert som data blir stadig mer sentrale i moderne forretningsdrift, blir behovet for å ivareta integriteten og konfidensialiteten mer presserende for hver dag. I dette blogginnlegget gjennomgår vi kommunikasjon og nettverkssikkerhet Essentials gjennom perspektivet til CISSPs fjerde domene, som fokuserer på disse konseptene.
Dette domenet fungerer som en hjørnestein for fagfolk innen cybersikkerhet, og omfatter viktige prinsipper og strategier for å styrke den digitale infrastrukturen mot et utall av trusler. Fra å forstå sikre protokoller til å implementere avanserte sikkerhetstiltak, utforsker vi de grunnleggende konseptene og praktiske applikasjonene som underbygger effektiv kommunikasjon og nettverkssikkerhetspraksis.
De grunnleggende elementene i moderne virksomhet – data og kommunikasjon – er i økende grad truet av en rekke ondsinnede aktører og sikkerhetssårbarheter. I dagens verden er konturene av kommunikasjon og nettverkssikkerhet blant de mest kritiske slagmarkene for informasjonssikkerhetseksperter.
Ettersom volumet av data som utveksles over nettverk fortsetter å øke, øker også potensialet for ondsinnet avlytting eller utilsiktet avsløring. I et slikt scenario blir en forståelse av sikker designprinsipper og nettverkssikkerhet ikke bare et forsvarlig tiltak, men også en nødvendighet for å ivareta verdifulle eiendeler.
Praksisen med å overvåke trafikk, utnytte detektivkontroller og innføre strenge sikkerhetsverktøy for å oppdage unormal aktivitet er i sentrum av en effektiv nettforsvarsstrategi. Lagdelte sikkerhetstiltak tar sikte på å beskytte et selskaps informasjonssystemer ved umiddelbart å adressere sårbarheter og administrere korrigerende handlinger for inntrenging, og dermed bevare den uavbrutt flyten av forretningsdrift.
Certified Information Systems Security Professional eller CISSP er en fremtredende sertifisering som betyr et høyt nivå av ferdigheter og forståelse innen informasjonssikkerhet.
Denne sertifiseringen, som er verdsatt av IT-fagfolk over hele verden, levert av International Information System Security Certification Consortium, kjent som (ISC)², fungerer som en tydelig demonstrasjon av en persons avanserte evner innen cybersikkerhetsledelse og praktisk erfaring. CISSP-sertifiserte personer er anerkjent som dyktige til å navigere i de utallige aspektene av informasjonssikkerhetssektoren, inkludert opprettelse, administrasjon og styring av svært sikre forretningsmiljøer.
Domene 4 i CISSP-sertifiseringen, med fokus på kommunikasjon og nettverkssikkerhet, er et altomfattende segment som fordyper seg i mekanismene og strategiene for å beskytte et firmas kommunikasjonsvei og nettverksinfrastruktur.
Domene 4 er en sentral del av CISSP-eksamenen da den konsentrerer seg om nettverkssikkerhet – spesifikt aspekter som sikre protokoller, nettverksenhetskonfigurasjoner og systemer som forsterker sikkerhetsstillingen til en organisasjon. Den omslutter nøkkelmetoder for å bevare integriteten og tilgjengeligheten til kommunikasjon gjennom flittig trafikkstyring, inkludert både inn- og utgangsovervåking, sammen med deteksjon av ondsinnede aktiviteter i informasjonssystemer.
CISSP-kandidater må vise ferdigheter i å forstå og implementere nettverkssikkerhetstiltak og takle utfordringene som oppstår fra nettverksbaserte trusler.
Sømløs utveksling av informasjon på tvers av et nettverkslandskap er en integrert del av organisasjonens suksess. Dette utgjør en utfordring for systemsikkerheten, siden de må muliggjøre sikker dataoverføring samtidig som brukervennligheten bevares.
Grunnleggende sikkerhet starter med en forståelse av hvordan data sikres under transport og hvordan endepunkter kommuniserer sikkert. Implementering av sikre designprinsipper og utnyttelse av sikre kanaler for kommunikasjon utgjør grunnfjellet som tilliten til den digitale infrastrukturen bygger på. Å sikre at konfidensialitet og integritet ikke kompromitteres krever velinformerte handlinger i møte med trusler i stadig utvikling som forsøker å utnytte selv de minste sikkerhetshullene.
I hjertet av å beskytte informasjonssikkerhetslandskapet er en utmerket nettverksdesign. Det er ikke bare et spørsmål om å distribuere et nettverk; snarere handler det om å samvittighetsfullt konfigurere nettverksarkitekturer for å støtte og styrke sikker utveksling av data.
Fra inntrengning av data til et nettverk, kryssing gjennom de ulike sikkerhetssjekkpunktene som brannmurporter og svitsjer, enog til slutt kulminerer på sin tiltenkte destinasjon, hvert segment er omhyggelig sikret.
Den strukturelle integriteten til et nettverk er sentralt for dets evne til å skjerme en organisasjon mot cybertrusler. Et godt gjennomtenkt design inkluderer robuste nettverkssikkerhetstiltak, tett kontroll over dataflyt og proaktive inspeksjonsmetoder.
Dette designet adresserer potensielle risikoer forbundet med nettverksbaserte trusler og bruker effektive isolasjonsstrategier for å administrere, separere og overvåke trafikkflyt. Ved å lage en arkitektur som støtter mikrosegmentering og implementerer endepunkter med årvåkenhet for tegn på kompromiss, kan organisasjoner redusere risikoen for et omfattende brudd betydelig.
Kryptering står som fortroppen innen datavern og sikkerhet. Denne transformative prosessen konverterer sårbare data til en sikker chiffer, noe som gjør den uforståelig for uautoriserte parter.
Ved å kryptere sensitiv informasjon før den går på tvers av nettverk, kan organisasjoner effektivt maskere konfidensielle data fra potensielle inntrengere, og sikre at integriteten til dataene forblir kompromissløs, selv i tilfelle avlytting.
Utplasseringen av sikre kommunikasjonsprotokoller som SSL/TLS og IPSec er avgjørende for å sikre overføring av data. Disse protokollene er som pansrede kanaler som data går gjennom, og gir robuste kryptering og autentisitetstiltak for å sikre at bare legitime parter kan få tilgang til og tolke kommunikasjonen.
En mangefasettert tilnærming til nettverkssikkerhet underbygger det sterkeste forsvaret.
Ved å omfavne segmentering, prosessen med å dele nettverket inn i sikre soner, kan sikkerhetsteam sikre at et brudd i ett område ikke nødvendigvis betyr et brudd hele veien.
Prinsippet om minste privilegium begrenser tilgangsrettighetene for brukere, kontoer og databehandlingsprosesser til bare de som er avgjørende for deres legitime formål, og reduserer potensiell skade fra hendelser.
Defense-in-depth inkorporerer overflødige defensive tiltak i tilfelle en feiler eller en sårbarhet blir utnyttet, og gir en omfattende rustning mot en mangefasettert rekke sikkerhetstrusler.
Porter konfigurert i promiskuøs modus gir mulighet for overvåking av all nettverkstrafikk. Selv om dette kan være svært gunstig for nettverksanalyser og for driften av sikkerhetstiltak som inntrengningsdeteksjonssystemer, kan det også utgjøre betydelige risikoer hvis sikkerhetskonfigurasjoner ikke brukes riktig eller policyer som styrer bruken av dem er slappe.
Intrusion Detection Systems (IDS) og Intrusion Prevention Systems (IPS) er sentrale komponenter for å opprettholde årvåken nettverkssikkerhet. Disse systemene fungerer som sofistikerte sikkerhetsverktøy, og gir sanntidsinspeksjon og analyse av trafikk, og sikrer tidlig oppdagelse av potensielt skadelige aktiviteter. Ved å gjøre det gir de et sikkerhetsteam handlingskraftig innsikt for å implementere korrigerende handlinger raskt og effektivt.
Egressovervåking er prosessen med å spore og analysere data som forlater et nettverk eller system, og hjelper til med å identifisere uautorisert eller ondsinnet utgående trafikk. Den gransker utgående digital kommunikasjon for å forhindre uautorisert overføring av sensitiv informasjon utenfor nettverket.
Egressovervåking er en viktig sikkerhetspraksis i den nådeløse innsatsen for å blokkere alle forsøk på dataeksfiltrering. Utgangsfiltrering og overvåking lar sikkerhetsteam sikre at flyten av utgående data er i samsvar med sikkerhetspolicyer, og forhindrer at sensitiv informasjon når grepet om ondsinnede eksterne enheter.
Effektive tilgangskontrollsystemer er avhengig av prinsippene om å tillate eller nekte tilgangstillatelser til nettverksressurser. Ved implementering av en tillatelsesliste, også kjent som en hviteliste, spesifiserer organisasjoner et godkjent sett med brukere, IP-adresser eller applikasjoner som får tilgang til nettverksressurser. I motsetning til dette, spesifiserer en avvisningsliste, tidligere kalt en svarteliste, ikke-tillatte enheter, og blokkerer dem effektivt fra å utføre visse handlinger eller få tilgang til bestemte nettverksområder.
Hvitelisting og svartelisting representerer to fundamentalt forskjellige, men komplementære, tilnærminger til sikkerhetskontroller innenfor et nettverksdomene. Hvitelisting, ved å bare tillate kontrollert og godkjent programvare eller IP-adresser, minimerer risikoen for skadelig programvare eller ulovlig tilgang. Svartelisting, derimot, bekjemper kjente trusler ved å forbyidentifisert skadelig eller uønsket programvare, adresser eller domener, som fungerer som et avgjørende lag av sikkerhet mot anerkjente farer.
Utnyttelsen av sandkasseteknologi er en hjørnestein i forsvarsmekanismer for cybersikkerhet. Sandbokser fungerer som sikre, isolerte testmiljøer der uklarerte programmer eller kode kan kjøres trygt, uten risiko for å forurense eller forårsake skade på vertssystemet eller nettverket. Denne sikre testplassen er uvurderlig når du utforsker funksjonaliteten til ukjente eller potensielt farlige programmer, og leverer et definitivt lag med isolasjon mot ødeleggelsene som kan forårsakes av skadelig programvare.
Responsteam for cybersikkerhetshendelser er sterkt avhengige av varslingssystemer for å holde seg på toppen av potensielle sikkerhetsbrudd. Et hierarki av varslingsstatuser gjør det mulig for respondenter å måle alvorlighetsgraden av trusler og iverksette passende tiltak i tide. Fra passiv overvåking til aktiv forebygging av inntrenging og eventuell utførelse av korrigerende handlinger, varslingsstatuser styrer responsstrategien, og sikrer at hver identifisert trussel blir adressert med et passende nivå av oppmerksomhet og ressurser.
Honeypots og honeynets, som representerer henholdsvis enkeltsystemer eller nettverk av villedende lokkemidler, fungerer som agn for digitale inntrengere. Disse cybersikkerhetsmekanismene er designet for å etterligne sårbare systemer for å tiltrekke og avlede angripere, og fungerer som et tidlig varslingsverktøy for å oppdage uautoriserte tilgangsforsøk og studere oppførselen til potensielle trusler.
Denne formen for proaktivt forsvar lar sikkerhetspersonell samle kritisk etterretning om angrepsmetoder og motstanders taktikker, og forbedrer generelle sikkerhetstiltak og beredskap.
Trådløs sikkerhet byr på sitt eget unike sett med utfordringer, og skiller seg fra kablede sikkerhetsprotokoller på grunn av overføringsmediets natur. Med utbredelsen av trådløs kommunikasjon har behovet for robuste sikkerhetsprotokoller og strenge tilgangskontroller blitt større.
Fraværet av fysiske tilkoblinger i trådløse nettverk krever ekstra lag med beskyttelse for å bekjempe uautorisert tilgang og for å sikre seg mot risikoer som er unike for disse miljøene, som avlytting og trafikkavlytting.
Ankomsten av cloud computing og virtualisering har innledet en ny tidsalder av nettverksarkitektur og, med den, en ny samling av sikkerhetsproblemer. Skytjenester og virtualiserte miljøer er komplekse og dynamiske systemer som krever årvåkne sikkerhetstiltak. Disse tiltakene inkluderer å opprettholde kontroll over miljøer med flere leietakere, sikre riktig segmentering og implementere protokoller som adresserer ikke bare datalagring, men også dataoverføring og ekstern tilgang.
Den eksponentielle økningen i fjernarbeid har eksponentielt utvidet overflatearealet til potensielle cyberangrep. Fjerntilgangssikkerhet blir dermed en betydelig bekymring, og tvinger organisasjoner til å styrke sine retningslinjer og teknologier for fjerntilgang. Ved å bruke sikre, krypterte kanaler for ekstern tilgang – ved siden av streng endepunktsikkerhet og grundig overvåking av eksterne tilkoblinger – kan bedrifter beskytte sine digitale eiendeler mot uautorisert tilgang og utnyttelse.
Bevissthet om vanlige nettverksbaserte angrepsvektorer, som Denial-of-Service (DoS), Distributed Denial-of-Service (DDoS), Man-In-The-Middle (MITM) og phishing, er avgjørende for sikkerhetseksperter med å beskytte nettverksintegriteten. Hver type angrep kommer med sitt eget sett med indikatorer, og det er gjennom skarp observasjon og inspeksjon at potensielle brudd kan forutses og hindres.
Et mangefasettert verktøysett er avgjørende for å skape et robust nettverk som er i stand til å avlede cybertrusler. Implementering av toppmoderne sikkerhetsverktøy som IDS, IPS, speil, SPAN-porter og finpussehandlinger for trusseldeteksjon og forebyggingn ligge til grunn for en solid sikkerhetsstilling. Videre krever disse verktøyene konstante oppdateringer for å tilpasse seg nye trusler, noe som forsterker det faktum at sikkerhet ikke er et statisk forsøk, men et kontinuerlig forsøk, som krever nådeløs årvåkenhet og progressive forbedringer.
Konsistens i bruk av systemoppdateringer og sikkerhetsoppdateringer er avgjørende for et nettverks motstand mot sårbarheter. Oppdateringer legemliggjør den utviklende naturen til sikkerhetslandskapet, og introduserer viktige forsvar mot nyoppdagede utnyttelser og sikkerhetsfeil. Rutinemessige programvareoppdateringer, sammen med raffinering av sikkerhetsprotokoller og -praksis, er grunnleggende for den pågående prosessen med å sikre nettverksintegritet mot mylderet av cybertrusler som dukker opp daglig.
Domene 4 i CISSP-sertifiseringen er et knutepunkt for å forstå kommunikasjons- og nettverkssikkerhetens mangefasetterte natur. For profesjonelle innen informasjonssikkerhet er et dypt grep om dette domenet ikke bare et spørsmål om å bestå en eksamen, men er også iboende for deres rolle i å skape og vedlikeholde robuste digitale miljøer.
Organisasjoner forventer og krever at cybersikkerhetslederne har den kompetansen og erfaringen som er nødvendig for å avlede og motvirke nettverksbaserte trusler med presisjon og selvtillit. Det er innenfor dette domenet at kompetansen som er nødvendig for å skjerme en enhets mest kritiske eiendeler – livsnerven til kommunikasjon – undersøkes og styrkes.
CISSP Domain 4 dekker en rekke emner, inkludert nettverkssikkerhet, sikre nettverksarkitekturer, kommunikasjonsprotokoller og midler for å forhindre og svare på nettverksbaserte trusler.
Kommunikasjonssikkerhet er avgjørende i CISSP-sertifiseringen ettersom den demonstrerer en persons evne til å beskytte overføring av data på tvers av nettverk, opprettholde konfidensialitet og forhindre datainnbrudd.
Nettverkssikkerhet spiller en sentral rolle ved å etablere kontroller som forhindrer uautorisert tilgang til data, reduserer risikoen for cyberangrep og sikrer sikker drift av informasjonssystemer.
Trusler inkluderer blant annet skadelig programvare, phishing-svindel, Man-In-The-Middle (MITM)-angrep, DoS/DDoS-angrep og uautoriserte tilgangsforsøk.
Beste praksis inkluderer regelmessige systemoppdateringer, bruk av kryptering, nettverkssegmentering, strenge tilgangskontroller, implementering av IDS/IPS og kontinuerlig overvåking av nettverkstrafikk.
Få ubegrenset tilgang til ALLE LIVE instruktørledede sikkerhetskurs du ønsker - alt for prisen av mindre enn ett kurs.